Alltid på jakt etter storfiskopplevelsen
Bestill din neste fisketur med TrollingAdventure for å jakte på storørret, gjedde eller fiskespisende røye i Mjøsa, Randsfjorden eller noen av våre mindre sjøer i området! Vi bruker trolling, jerkbait, spinn-fiske eller naturlig agnfisk for å lure de virkelig store. Våre erfarne guider strever hele tiden etter å være på plass der det skjer.

With the Big One hooked on the other end
Charter your next fishing trip by TrollingAdventure to hunt the biggest brown trout, pike or piscivorous char that Lake Mjøsa and Randsfjorden have to offer. In addition to trolling we also do jerk bait, spin-fishing or bait angling to catch the really big ones. Our well experienced guides join you hunting the catch of your life.

Ein großer Fisch an der Angel
Wollen Sie die Spannung erleben, wenn ein großer Fisch anbeißt? Unsere erfahrenen Angelguides sorgen dafür, dass Sie die größtmöglichsten Chancen haben, den Fang ihres Lebens zu machen. Trolling ist Blinkerfischen von einem mit modernster Ausrüstung aufgetakelten Boot aus. Erleben Sie Trolling nach Hecht, großer Forelle und großem Saibling bis zu 15 kg im Mjøsa oder Randsfjorden! Bei uns wird Angeln zum Naturerlebnis.

Agnfisk – russisk rullett?

Krøkla er mjøsørretens favorikkmat.

Krøkla er mjøsørretens favorikkmat.

Det nærmer seg våren og sesongstart for de fleste dreggefiskerne i Norge. Omsetning og bruk av agnfisk, spesielt i trollingmiljøet har økt kraftig de siste ti åra, men ikke alle er klare over hvilke konsekvenser bruk av «feil» agnfisk kan ha for fiskebestandene i innsjøene våre.

Bruk av agnfisk i Norge

Bruk av agnfisk har lange tradisjoner i norske vassdrag. Linefiske (rev) etter storørret og gjedde med levende var krøkle en utbredt fiskemetode på gårdene i gamledager. I dag brukes agnfisk i store mengder ved fangst av kreps og ved ulike meiteteknikker sommer som vinter. I løpet av de senere år, har agnfisk også blitt populært ved trolling (dorging/dregging). Det omsettes nå kommersiell tilgjengelig agnfisk, oftest brisling, de fleste steder, og bruken av dette i vassdragene våre er sterkt økende.

Kommersiell brisling selges i fiskeutstyrsbutikker mange steder.

Brisling selges som kommersiell agnfisk i fiskeutstyrsbutikker mange steder.

Det var i forbindelse med revisjon av lakse- og innlandsfiskeloven i 2008, at DN foreslo et totalforbud mot bruk av agnfisk i norske vassdrag. Formålet med forslaget var tosidig, nemlig å hindre spredning av innlandsfisk mellom vannforekomster, og å hindre spredning av fremmede organismer og smittestoffer som lever på eller i fisken. Både Norges Jeger- og Fiskerforbund og de ulike interesseorganisasjonene for meite- og trolling/dreggefiske var kritiske til forslaget, som de syntes var å gå alt for langt i forhold til intensjonen. Argumentasjonen derfra gav nok heller utrykk for svært liten forståelse for de potensielle problemstillingene omkring dagens bruk av agnfisk. Og det var en omfattende latterliggjøring både av saksbehandlingen og lovverket i seg selv. Når det gjalt det foreslåtte forbudet så var nok saken slik at gjeldende lovverk allerede regulerte dette på en tilstrekkelig måte. Spørsmålet som myndighetene allikevel med rette stilte, var hvorvidt fiskerne overholder det gjeldende lovverket eller om et totalforbud måtte til for å forenkle kontrollen med denne potensielle smittekilden. Før lovendringen i lakse- og innlandsfiskeloven ble endelig vedtatt, ble imidlertid det omstridte forslaget om totalforbud mot bruk av agnfisk tatt ut. Dette var til mange fiskeres lettelse. Men vi må allikevel regne med at myndighetene følger med på utviklingen fremover. Og ettersom det er såpass vanskelig, om ikke praktisk eller økonomisk umulig å kontrollere om en agnfisk kommer fra samme vassdrag, vil forslaget om totalforbud alltid kunne dukke opp igjen. Dette gjelder spesielt dersom det viser seg at fiskerne selv viser en likeglad holdning til disse bestemmelsene.

Hva sier egentlig loven?

Matloven er en lov om matproduksjon og mattrygghet. Forskrift om …, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr, er hjemla i matloven og har som formål å fremme god helse hos akvatiske dyr. Denne forskrifta sier i § 44 at det uten tillatelse fra Mattilsynet er forbudt å flytte levende eller døde ville akvatiske dyr til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag. Videre står det i § 45 at fiskeutstyr, båter og andre gjenstander som er brukt i ett vassdrag, skal tørkes eller desinfiseres før de flyttes til andre vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag. Bruk av levende agnfisk har vært forbudt lenge, men dette forbudet er hjemlet i dyrevelferdsloven.

Fakta om VHS (Kilde: Veterinærinstituttet)

Viral hemoragisk septikemi (VHS) er en virusvariant hovedsakelig utbredt hos våre marine arter, deriblant sild og brisling. Men sykdommen, kjent som Egtvedsyke, smitter også ferskvannsarter som regnbueørret, brunørret, røye, harr, sik, lagesild og gjedde. Sykdommen forårsakes av et rhabdovirus, og akutt sykdom arter seg ved høy dødelighet, blødninger i hud, muskulatur og indre organer, anemi, utstående øyne og utspilt buk. I listeføringen av sykdommer hos akvatiske dyr står VHS oppført på liste 2 for ikke-eksotiske sykdommer. VHS-viruset forårsaker ikke sykdom hos mennesker, men utbrudd i fiskebestander kan forårsake store tap.

VHS i Norge

Historisk har VHS-virus vært kjent for å forårsake alvorlige sykdomsutbrudd hos regnbueørret i ferskvannsbaserte oppdrettsanlegg i Europa. Her i Norge ble de første tilfellene av fiskesykdommen, siden 1974, bekreftet i tre oppdrettsanlegg på Sunnmøre i 2007. Selv om vi i Norge inntil dette ikke har hadde hatt utbrudd på over 30 år, er VHS-viruset et velkjent problem både i Europa og i USA. I mange land fører sykdommen til store økonomiske tap for oppdrettere av regnbueørret. Overvåknings- og kontrollprogrammet for VHS gjennomføres årlig for å opprettholde Norges status som VHS-fri. En viktig del av dette arbeidet vil være screening av ulike fiskebestander for VHS-virus i norske farvann. Tidligere resultater herfra viste at en ikke ubetydelig andel brisling og sild i Nordsjøen, Kattegat, Skagerrak og Østersjøen testet positivt for viruset.

VHS i de Store Sjøer

De Store Sjøer (The Great Lakes) på grensa mellom USA og Canada er den største gruppen med ferskvannssjøer i verden og er en del av verdens største ferskvannssystem. I Nord-Amerika var VHS-viruset inntil 2005 kun kjent hos marine arter. Men i løpet av de siste ti årene er flere episoder med fiskedød på vill fisk der blitt assosierte med dette viruset. VHS-smitte er påvist hos flere arter, bl.a. abbor og gjedde, og forskerne er nå bekymret for mulig smitte og sykdomsutbrudd hos kommersielt viktige fiskearter som ørret, laks gjørs og sik. VHS ble påvist i Lake Ontario i 2005 og spredte seg raskt til Lake Erie og Lake St. Clair. Myndighetene håpet å holde smitten utenfor sjøene Lake Huron, Lake Michigan og Lake Superior ved å kreve full stans av bruk av kommersielt tilgjengelig infisert agnfisk. Skipstrafikk med flytting av ballastvann er også en påpekt som smittekilde. Agnfiskselgere får i dag kun lov til å selge sertifisert og testet agnfisk fanget utenfor smitteområdet. Men denne sertifiseringsordningen er både tidkrevende og fordyrende, noe som har medført illegalt salg av usertifisert smuglerfisk. I januar 2010 rapporterte forskerne fra Cornell University at VHS var påvist i 28 fiskearter i De Store Sjøer, herunder også fra Lake Michigan og Lake Superior. Smittesituasjonen truer dermed sportsfisket som i dag der verdsettes til om lag 1.4 milliarder dollar.

Hva gjør vi så?

I våre innsjøer er det kun lov å benytte stedegen død agnfisk. I Mjøsa er det da naturlig å bruke krøkle eller lagesild. Kravet om stedegenhet betyr også at det er forbudt å bruke krøkle fra Randsfjorden under fiske på Mjøsa. Det råder en skummel misoppfatning blant mange fiskere om at frossen agnfisk ikke representerer noen smitterisiko. Mange tror også at marin agnfisk ikke vil kunne smitte noe over til ferskvann. Derfor er det fortsatt en del som bruker brisling for eksempel i Mjøsa. Faktum er at frysing vil drepe de fleste parasitter samt mange bakterier, men noen tåler frysing godt og kan reaktiveres ved opptining. Det største problemet er likevel virus, som veldig gjerne kan være aktivt etter et opphold i fryseboksen. Dette faktum er også tidligere påpekt både av myndighetene og av fagfolk fra Veterinærinstituttet bl.a. gjennom tidsskriftartikler. Men det er helt klart behov for mer informasjon om denne risikoen, samt en mer åpen dialog med og mellom fiskerne.

Årets fiskesesong er nå på trappene og vi antar at flere fiskere enn noen gang tidligere ønsker å prøve seg på bruk av agnfisk på jakten etter den store fiskeopplevelsen. Mange har allerede tatt i bruk krøkle, lagesild eller laue de har fanget selv, og har rapportert om gode fangster på dette. For de som ikke har mulighet til å fange agnfisk selv, er det behov for et tilbud om å få kjøpt trygg agnfisk. Dette kan være en liten forretningsidé til de som har kapasitet og kunnskap om hvor og når lokal agnfisk kan fanges inn effektivt. Denne fisken bør prepareres og fryses ned i merkede bokser som tydelig sier hvor fisken kommer fra. Agnfisken kan så distribueres for salg på lokale utsalgssteder, gjerne der utstyr og fiskekort selges.

Jeg bruker enhver anledning til å lufte stemninga blant fiskerne om hvorvidt vi skal akseptere den ulovlige bruken av agnfisk i våre vassdrag. Mange sier til meg at de ikke kjenner til gjeldende lovverk og at myndighetene burde informere bedre. Dette kan jeg godt slutte meg til. Men jeg tror også at det er lett for mange å ignorere den informasjon som allerede finnes, fordi det innebærer at den agnfisken som i dag er enklest tilgjengelig ikke lenger kan benyttes. Det er i flere sammenhenger hevdet at regelverket bare er byråkratiske krumspring for å gjøre livet surt for fiskerne. Jeg vil derfor sterkt understreke formålet bak lovteksten som er å fremme god helse hos akvatiske dyr. Å ignorere denne potensielle smittefaren kan i verste fall medføre katastrofale endringer i det betydningsfulle sportsfiskeriet for eksempel i Mjøsa. Lovverket ligger der for å forhindre dette, men dette må respekteres av fiskerne for at vi skal lykkes. Denne kunnskapen bør vi også ta med oss når vi drar og fisker eksempelvis på Vänern i Sverige. Fisken der utsettes nemlig for samme risiko som fisken i norske innsjøer vedrørende smitte fra ikke-stedegen agnfisk. Og selv om verken fiskeoppsynet eller svenske myndigheter foreløpig har slått ned på dette, bør fiskerne her selv ta styringa. Jeg håper at økt bevisstgjøring om de potensielle konsekvensene vil skape en selvjustis som gjør det til en selvfølge blant fiskere at agnfisken som benyttes er stedegen og trygg.

Mjøsørret, krøkle og en Yo-Zuri Crystal Minnow MN 11 cm

Mjøsørret, krøkle og en Yo-Zuri Crystal Minnow MN 11 cm

Gjedde tatt på ismeite med stedegen agnfisk.

Gjedde tatt på ismeite med stedegen agnfisk.

Gjenskrevet etter artikkel av Atle Rustadbakken 2010. Agnfisk – russisk rullett? Jakt & Fiske 10:58-61.

http://lovdata.no/forskrift/2008-06-17-819

Årets første storrøye

10410319_1436991826585705_4419449155622612583_n

Vår fiskeguide Erik Ovnerud melder om årets første røye og brannsår på tommelen på Randsfjorden i dag. Vanvittig sprek B-)

Solfylte stille midtsommerdager gir et spennende storrøyefiske. Frister dette? Ta kontakt så stiller vi med lokalkjente guider.

10522746_1436991799919041_1288175172563087873_n Foto Erik Ovnerud

Juliørret på Mjøsa

10491279_10154344669610650_3140138535691795219_n

Ørreten i Mjøsa biter fortsatt. Andreas Lund har brukt utleiebåten vår en del denne våren og kan skilte med gode fangster. Nå nærmer han seg den magiske pundinggrensa :). Sammen med Odd-Roar Lien tok han i natt to fine mjøsørreter på hhv. 1.9 og 5.4 kg samt to mindre gjedder i Furnesfjorden. Vi gratulerer Odd-Roar med sin første mjøsørret samt Andreas med ny pers.

10479728_10154344212020650_3657858939596918205_n 10351379_10154344212155650_4003156612586018435_n

10530668_10154344670580650_5960411908844269207_n

Foto: Andreas Lund

Tysk fiskelykke på Mjøsa

10444651_10152106941612102_6165762221872152677_n 2014-06-13 14.24.22

Tyske Mathias med den 10-årige sønnen Max var ute på Mjøsa i alujolla vår fredag og søndag i uka som var. På fredag fikk de tre ørreter på dagtid med gummifisk og små skjesluker som agn. En av fiskene var under minstemål, men de to andre var hhv. ca 1.5 og 2.1 kg. Søndag resulterte i to gjedder. Willkommen zurück.

2014-06-13 10.16.00

2014-06-13 13.00.00

2014-06-15 12.54.30

2014-06-15 12.45.39

2014-06-13 12.54.36

2014-06-15 19.20.47 2014-06-15 16.27.05 2014-06-15 22.35.08

Foto: Mathias Reißenweber

Kveldstur etter gjedde med jerk i Furnesfjorden

10359225_10154274057790650_8754653715699234360_n

En kveldsøkt med jerkbait etter gjedda i Furnesfjorden i går resulterte i to gjedder på hhv. 5 og 2.3 kg for Andreas Lund og Per Kristian Kleven. I tillegg mista de ytterligere to fisker.

10441212_10154274057960650_2281173296824516727_n

10447865_10154274058215650_2777183751318918406_n

10462661_10154275107825650_1704723374671827219_n

Andreas setter tilbake en av fiskene.

Vi oppfordrer til gjenutsetting av stor gjedde dersom de kan avkrokes og håndteres skånsomt. Gjedde er en spennende sportsfiskeart. Selv om gjedda vokser raskt, er det alikvel langt mellom individer over 10 kg.

Alujolla vår er godt egnet for spinn og jerkbaitfiske og er tilgjengelig for utleie med utstyr etter ønske. Ta kontakt om dette er interessant.

Foto: Andreas Lund

Endelig løsna det for Martin på Mjøsa

10356310_10152121527147102_7280114987935200946_n

Etter to turer med sparsomme fangster i mai, løsna det endelig for Martin på Mjøsa. Han var påmeldt på NM og stilte alene i vår utleiebåt fullrigget og klar for en 16-timers økt . Etter en del leting i kaldt vann grunnet all nordavinden de siste dagene, fant Martin forfisken i et område ved Helgøya. Her tok han i alt seks ørreter hvorav fire var undermåls. De to siste derimot var store, fine fisker på hhv. 4563 gramog 5200 gram. En lykkelig, men overtrøtt Martin hadde imidlertid hørt at det var tatt mye større fangster og valgte bort innveiing mot et par ekstra timer søvn hjemme i Enebakk etter en lang økt alene i båten.
Her gikk du helt klart glipp av en fin premie, Martin :) Gratulerer med fin fangt.

10444651_10152106941612102_6165762221872152677_n

TrollingAdventure sin utleiebåt er tilgjengelig med utstyr etter ønske.

10473177_10152121510052102_8012034891642621819_n

Nattas største ørret på 5.2 kg.

Foto: Martin Ruud.

 

 

Tur med Norsvin

ta-logo_150x150p.jpg

Mandag kjørte Atle kveldstur med Anders fra Norsvin på Hamar og hans gjest Robert fra Russland, begge erfarne og ivrige fiskere. Det ble dessverre ingen fangst denne gangen utenom en mengde gress, kvist og kvast. Vi takker imidlertid for en hyggelig tur og håper vi kan få en revansj ved neste anledning.

Flom i Mjøsa har medført et tregt fiske den siste uka. Mye flytende rusk i vannet gjør gjør det også vanskelig å fiske effektivt. Vannet stiger imidlertid nå saktere og vi har stor tru på et bedre fiske bare vannstanden begynner og falle og vi får blåst bort en del rusk.

Sesongstart på Mjøsa

IMG_1159

Sigbjørn med en liten ørret som ble satt tilbake for å vokse seg stor.

Sesongen på Mjøsa er godt i gang. Vi har kjørt noen turer, med litt varierende fangster. På morgenen 1. mai startet Atle med Even Andrè Rustadbakken og Sigbjørn Svenkerud i guidebåten med en undermåls ørret som ble satt pent tilbake. I utleiebåten satte Andreas Lund og Per Kristian Kleven standarden med en fin mjøsørret på 3.1 kg.

IMG_1162

Andreas med ørret på 3.1 kg.

Den 2. mai dro Andreas og Per Kristian igjen utpå med utleiebåten for å fiske en hel natt. Dette resulterte i en stor mjøsørret på drøye 5 kg utpå morraskvisten. Gratulerer :)

2014-05-03 15.59.57

Per Kristian med en stor ørret på drøye 5 kg.

Den 3. mai dro Atle ut med Martin Ruud i guidebåten. Etter kun en snau times fiske gikk det på en ørret på 45 cm som ble satt tilbake. Vi kjente ikke noe mer til fisk denne natta. Samme kvelden kjørte Andreas Lund alene i utleiebåten, uten fangst.

2014-05-04 16.33.00

Martin setter tilbake en undermåls ørret.

Den 11. mai kjørte Atle med Andreas Lund i guidebåten. Dette resulterte i en ørret på snaua 3 kg samt en undermåls som ble satt tilbake.

IMG_1164

Finfin halvpunding som ble tatt med til filetering.

 

Websiden under gjenoppliving :)

ta-logo_150x150p.jpg tommelopp

Etter en periode med nedetid er nettsiden vår nå på veg tilbake. År for år kommer de «gamle» historiene opp igjen og forhåpentligvis vil vi kunne fylle på med nytt stoff både her og på våre facebooksider i sesongen som kommer. Ta kontakt dersom du ønsker en guidet tur med en av våre båter, eller om du ønsker å prøve deg på egenhånd med leid båt på Mjøsa.

Atle Rustadbakken, TrollingAdventure

Tur med RenoNorden AS

IMG_0665

Fra venstre Yngve Haugvik, Jon Flesvik og Andreas Andresen klare for tur.

Den 14. august var to av våre guider ute på en ettermiddagstur på Mjøsa med en gruppe fra RenoNorden med Svein Tore Aurland som primus motor. Opplegget var tilrettelagt som et avbrekk i en samling som RenoNorden hadde på Hoel Gård. Da passa det sjølsagt perfekt å starte fra brygga på Hoel Gård og fiske i flotte omgivelser langs Neslandet i strålende sommervær. Syv personer fordelte seg i to båter, hvor hhv. Johnny og Odd Arne var våre guider. Det var satt av kun tre timer til fiske, så vi hadde beskjedne forventninger om storfangst. Men det ble fisk i begge båtene, en ørret og ei gjedde.

IMG_0669

Siri stod for turens ørretrekord, som så definitivt også var personlig rekord!

 

IMG_0699

Andreas landa ei gjedde på turen (de andre deltagerne mente at dette ikke er fisk, men et reptil :).

Vi takker for turen og ønsker velkommen tilbake til oss på Mjøsa eller Randsfjorden.

Vi minner om at det fortsatt er en uke igjen av fisket på Mjøsa før fredningen i september. Deretter starter det opp igjen i oktober, da ørretfisket normalt tar seg opp igjen ettersom vannet blir kaldere. Ta kontakt om du ønsker å være med én av våre båter på en fisketur etter storørret eller gjedde.

TrollingAdventure, Atle Rustadbakken