Mandag 2. juli dro Atle den ene TrollingAdventure-båten til Moi i Lund kommune for å snakke om storørret og for å demonstrere trollingutstyr og fisketeknikker etter storørret fra båt i innsjø. Over 100 deltakere møtte opp etter at Lund kommune, Lund Jeger og fisk, Sirdal kommune, Dalane Miljø og ressurslag og Sira-Kvina kraftselskap inviterte til gratis temakveld/kurs om storørret og fiske etter storørret.
Kvelden startet med et foredrag om storørretens biologi og kunnskap om storørretstammene i de store innsjøene på østlandet. Atle presenterte resultater fra biologiske undersøkelser samt bilder og filmsnutter fra trolling etter storørret i Mjøsa og Randsfjorden, trolling etter laks i Väneren i Sverige og havfiske i Norge. De som møtte opp var med i trekningen om fisketur i Lundsvatnet utover samme kveld og natt. Der kjørte vi tre økter slik at totalt 12 personer skulle få prøvd å håndtere en fullrigget trollingbåt med 10 stenger samtidig ved hjelp av ekkolodd, kartplotter, planerboard og dyprigg.
I Lundsvatnet finnes ørret og røye, samt mulig ål som vandrer opp fra havet. Det fiskes en del med garn og oter og fangstene domineres av ørret mellom 250 og 500 gram. Enkelte ørret blir imidlertid fiskespisere, og etter en stund som kannibaler eller på røyediett, oppnår de størrelser på flere kilo før de vandrer opp i Sira eller Moisåa for å gyte. Under møtet ble det lagt frem foto av gytefisk på mange kilo fra Moisåa, og det var flere historier om fangst av store fisker i området.
Etter foredraget, demonstrerte Atle båt og utstyr før han satte ut i havna i Moi. Der diskuterte vi slukvalg og erfaringer både fra Lundsvatnet og andre omkringliggende sjøer. Det var mange erfarne fiskere på plass denne kvelden og vi håper at kunnskapsutvekslingen var nyttig for alle som ønsker å teste ut trollingteknikker på sine egne båter. Vi fisket i til sammen 6 timer denne kvelden/natta, men til tross iherdige forsøk med ulike sluk- og fargevalg lyktes vi ikke å fange noen av de store eksemplarene denne gangen. Vi fikk imidlertid flere ørreter på 300-600 gram. Ekkoloddet viste lite fisk i de områdene vi rakk over denne natta, og det vi så stod meget dypt i vannet. Noen av ørretene vi fanget var kjønnsmodne og hvite i kjøttet. Dette tyder på at de har levd på insekter, og ikke hatt tilgang til egnet byttefisk. At de tar store wobblere tyder imidlertid på at instinktet ligger der.
Vi vet ikke hvor mye røye det er i Lundsvatnet. Det kan tenkes at lite byttefisk i egnet størrelse er en begrensende faktor på andelen fiskespisere i bestanden. For at det skal bli en solid storørretbestand, er man avhengig av god tilgang på smårøye. Det funderes over om oppdemningen av Lundsvatnet for en tid tilbake har påvirket gytemulighetene for røya. Etterhvert som flere begynner å kjøre med ekkolodd, vil man få mer kunnskap om tettheter og plassering av både røye og ørret i vatnet. Dette kan variere gjennom sesongen, så det kan godt tenkes at trolling etter de storvokste individene kan være effektivt i andre perioder og/eller andre steder enn det vi erfarte. Det er imidlertid viktig å være klar over at en tynn bestand av storørret kan være sårbar for overfiske. Fiskerettshaverne bør samle kunnskap om både gytemuligheter, oppvekstvilkår, byttefisktilgang og tettheter når de planlegger å utnytte ressursene som disse bestandene kan utgjøre i en stor innsjø.
Vi ønsker lykke til videre, og vi ønsker gjerne at dere sender oss meldinger om fangster eller observasjoner om fisken i Lundsvatnet og Sirdalsvatnet.
