TrollingAdventure

Hølsauget i Gudbrandsdalslågen er gyteplass for en stor mengde lagesild og sik fra Mjøsa. Jeg antar at storørreten også gyter i utløpet av kulpen uten at jeg selv har observert dette. I tillegg finner vi lake i området, men det er uvisst om denne er vandrende eller stasjonær i kulpen. For noen år tilbake dykka jeg i Hølsauget flere ganger for å se nærmere på denne orgien av fisk som først gyter i samla flokk og så går over til desperat leting etter den rogna som ikke har fått tilstrekkelig skjul mellom steinene i substratet. Merkelig strategi å spise sin egen rogn, tenker jeg. Men dersom en tar i betraktning at sannsynligheten for at de spiser akkurat sin egen rogn er såpass lav, så er det kanskje ikke så rart lell. Det er helt sikkert en god proteinkilde, og rogn som ikke faller i skjul vil uansett ha liten mulighet for å overleve vinteren her. Etter gyting synes det som at det meste av lagesilda vandrer tilbake til Mjøsa. Siken derimot synes i større grad å overvintre i kulpen. En stor del av dem dør i løpet av denne tiden. Jeg har dykka i Hølsauget på våren og da observerte jeg tette tepper med død sik på bunnen av kulpen mens store stimer av fortsatt levende sik stod tett og helt i ro. Jeg antar at de som overlever slipper seg tilbake i Mjøsa under vårflommen. Sannsynligvis vil kulpen da også vaskes av flomvannet slik at død, rotnende fisk skylles nedover i elva. I denne filmen ser vi en og annen lagesild, en hel mengde sik og noen laker over et nokså begrenset område. Vi ser sik som er betydelig reduserte og angrepet av sopp, samt en del sik som allerede har dødd. Noen fisker ble tatt opp for mageanalyser denne ene gangen. Siken som ble undersøkt hadde spist rogn, mens laken hadde spist sik. Vi ser også at siken er helt fiksert på lete opp rognkort mellom steinene og affiserer ikke over laken som ligger og venter på å bli sulten igjen.

De siste åra er det rapportert om stadig økende innslag av mellomskarv i Gudbrandsdalslågen. I Hølsauget her det i høst (2016) observert en relativt stabil gruppe på minst 100 individer som fisker daglig i kulpen. Det er opplagt enkelt for skarven å plukke fisk her på denne tiden av året. Det kunne således vært interessant å se på mengden fisk i kulpen gjennom vinteren nå versus tidligere. Men ettersom dødeligheten gjennom vinteren uansett synes å være stor for siken, så er det ikke opplagt at skarven sitt uttak påfører sikbestanden noe betydelig skade Men internasjonale studier har vist at skarv kan gjøre store innhogg i fiskebestander i innlandsvassdrag så en 4-500 skarv som beiter fast i Gudbrandsdalslågen vil kunne utføre et betydelig uttak av mer sårbare arter som harr under gytevandring og ørret fortrinnsvis som smolt under nedvandring, men også lagesild og sik i den tid de befinner seg i elva.

Dykking i Hølsauget kan være krevende. Kulpen er 20-22 m dyp og får vann fra både den regulerte strekningen av Gudbrandsdalslågen og fra tunellutløpet fra Hunderfossen kraftstasjon. Strømningene er uforutsigbare og sikten varierer mye. Dette gjør det til tider vanskelig å navigere nede i kulpen.

Atle Rustadbakken, 4.12.2016